Mimmi`s postkasse!

Reklame | Skiltmax.no

Se så fin postkasse Mimmi fikk av oss til jul! Det er Skiltmax.no   som har laget det fine navnskiltet som vi klistret på, og det synes vi gjorde postkassen komplett!

Og slik ser postkassen når montert opp ved oppkjørselen til Holt – mitt kjære barndomshjem…

I anledning den kommende Valentinesdagen har Skiltmax.no nå de 10% på hele sortimentet, bare oppgi kode: VALENTINE i kassen.

Er det noe familier som oss får så er det post! Emily får nemlig post flere ganger ukentlig, og det er viktig at postkassen er merket godt med alle navn i  hustanden!

 

 

Årets Morsdag!

Mange har mening om morsdag og farsdag, men jeg personlig håper at morsdagen aldri går mote! Måtte den leve lenge!

Under er mine fire samlet sist jul, for en lykke det var å ha alle hjemme! Emily er ikke så “samarbeidsvillig” under photoshoot med flere, og hvertfall ikke når hun har frie armer og bein som på bildet over! Tålmodige storesøster tåler noen “spark” for å si det sånn!

Husker fra min egen barndom hvor vi gledet oss. Vi tegnet i flere dager, klippet ut fra tegneserier, limte arkene sammen så det ble flere meterlangt kort! Vi listet oss på tå, serverte frokost på senga etter at vi enkelte år hadde bakt sjokoladekake som stekte “hemmelig” i ovnen. En svunnen tid…

Nå har jeg egne barn, to har flyttet ut og to bor hjemme. Victoria er den som tar regien og planla årets morsdag ned i minste detalj flere uker i forkant…

Det resulterte i nydelig frokost på senga, blomster, kort med gode ord med tegninger og gaver. Sistnevnte blir jo større og større år for år, og jeg mener jo fortsatt at dette strengt tatt ikke er nødvendig, men selvsagt veldig koselig!!

Fikk sove lenge, se film, tok middagslur, fikk servert både lunch i form av hjemmelagede vaniljekremboller og deilig middag med Victoria`s spesial potetbåter og “marengsdrøm” til dessert!

 

Victoria toppet det hele med forhåndslagede sjokoladekonfekt med jordbær inni!

Denne jenta altså…Hun elsker å lage mat, elsker bakeprogrammer og ikke minst å eksprimentere på kjøkkenet!

Eldste datter Rebecca overrasket med meg nydelige morsdagsgaver allerede igår kveld da jeg hentet henne og Mimmi på flyplassen etter deres Dubai-eventyr. Og senere i uka skal vi ha kvalitetstid i Oslo. Kjærligheten fra henne er alltid der så inderlig til stede.

Nikita har jo flyttet til USA og var lei seg for at det “bare ble melding” fra henne. Men det er jo det beste! Vi snakkes nesten daglig til tross for tidssoneforskjell og aktive liv, kjærligheten fra henne er til å ta og kjenne på tvers av verdensdelene…

Emily var i vanlig humør, litt vekslende men stort sett bare “oppmerksomhetssyk” – blid og fornøyd. Men så kom kvelden med mye gråt, det har vedvart…Likevel, hun er uvitende om hvor mye hun har lært meg som mor og medmenneske! Håper og tror at hun også kjenner morskjærligheten fra meg…

Og det viktigste av alt på morsdagen, slik som alle andre dager i året:

Å kjenne kjærligheten fra sine barn. Den gjensidige kjærligheten.  Man kjenner seg så rik! Selv om det ikke alltid er gloria, selv om det er krangler og uvoerenstemmelser. Det betyr jo bare at man er nære, at man er seg selv, at man tillater seg å være helt ærlige og er trygge på at kjærligheten er der uansett! Sånn er det når man har barn, man elsker sine barn men det er ikke sikkert man elsker alltid det de gjør. DET er forskjellen!

Og kjærligheten til min egen mor…Feiret lørdag kveld hos henne Victoria og jeg. Spreke mamma og mimmi på 84 år! Kan nå krysse av enda en reise inn i sine minner inn i en kald vinterhverdag igjen her hjemme.

Så fikk vi desverre ikke vært hos vår andre kjære mor, jentenes bestemor. Hun er på sykehjemmet og sist så var det en litt sår opplevelse  å være der, og spesielt da for Victoria. Hun har blitt vesentlig mer preget av sin demenssykdom, og det er vondt for alle.  Og bestemor ble veldig urolig av Emily`s lyder stakkar. Disse jentene får tidlig oppleve det å ha syke besteforeldre, på den andre side er de heldige som har hatt nære bånd de første leveårene.

Har sendt noen ekstra tanker til min kjære pappa – jentenes Ofa – som feiret sin siste fødselsdag her på jord for 3 år siden nå søndag 10. februar.  Da fylte han 90, og det ble feiret stort! Savner han, men han er med oss hver eneste dag og jeg vet at han har det godt. Ser han for meg, med sitt lune smil og til tider tørr-vittig humor, mens han ofte kunne si til meg:

“Ja du har sannelig fått noe å stri med Åshild!”

Det sa han riktignok allerede etter at eldste kom til verden men…Lite han visste at det bare var begynnelsen. Han sa det alltid på slutten av en samtale, om det var en episode han bevitnet eller jentene som løpte rundt. Eller om jeg betrodde han noe fra hverdagen. Han var far til åtte, så han hadde jo sitt å stri med i sin tid han også! Men det skulle han aldri høre noe snakk om. Han tenkte alltid på andre før seg selv. Så omtenksom. Så full av kjærlighet. Vi ble ikke overøst med klemmer og “glad i deg” – men han viste det alltid på så mange måter som sa mer enn handling og ord!

Oss åtte søsken med mamma og pappa, samt tenor Marius Roth Christensen og hans pianist, pappa`s siste fødselsdag, som også var hans 90. års dag!

Stolt ambassadør av Twistshake!

Reklame | Twistshake

Emily har det siste året vært vært så heldig å få være en av ambassadørene til Twistshake  som har et stort utvalg av flasker, kopper og diverse tilbehør! Og sist uke dumpet disse to herligetene av noen flasker ned i postkassen. Snart kan hun matche flaske til sitt antrekk hver dag!

Emily er ganske kresen på flasker, dvs. på tuten, og det er ikke lett når hun er stor jente som må få maten via flaske i munnen.

Nå har jo Emily knapp på magen, så jeg har jo kommet til for lengst at det er fantastisk at hun får all mat via munnen. Da får det ikke hjelpe at det stort sett er bare sjokolade ernæringsdrikk som hun drikker og at det er fra flaske. Itillegg så styrer hun selv matinntaket, hun sier ifra når hun er sulten og når hun er mett.

Flasker generelt er jo beregnet på babyer. På Twistshake   kan man variere i type smokk samt størrelse på de vanlige babyflaskene. De har også kopper og andre typer flasker for større barn. Vi har testet litt forskjellig, men det som fungerer best pr. idag er “babyflaskene” men med en annen type smokk enn den som følger med, nemlig: spout teat (bildet under) De er beregnet på 4mdr.+ men de fungerer supert for Lillegull! Smokken er akkurat passe stor og hun får lukket munnen godt rundt. Det blir lite på smekkka hennes om vi voksne rundt passer godt på.

Flaskene Emily bruker finnes i tre størrelser: 180ml, 260 ml og 330 ml. Flaskene er selvsagt fri for BPA samt at de er anti-kolikk. De er også supre for de som bruker formula, hvor det alltid følger med liten container med lokk til hver flaske.

Twistshake har et stort utvalg også av farger, Emily har både pastell, neon, pearl…

Som Emily`s følger får du nå 20% rabatt på alle deres produkter, ved å bruke koden: lillegull

Favoritten min er nok pearl kolleksjonen, og de to siste nye i kobber og grå med perlemor, er det ikke bare helt skjønne?!!

Hva er din favorittflaske til ditt barn – og hvorfor?

 

 

Nye leddet ortoser!

Igår fikk Emily nye leddet ortoser!

På siste tverrfaglig kontroll ble det nemlig bestemt av lege og fysio at hun fremover skal prøve det. Nye støp ble gjort for noen uker side, og igår var dagen kommet for at vi skulle få prøve!

Her snakker vi ekte håndverk gjennom flere prosesser!

Vi er veldig fornøyde! Disse er ikke med ull slik som sist gang, men nå bruker hun bare lange ullstrømper så det går nok fint. Tidligere innlegg om hennes ortoser kan leses HER

Hull bak slik at vi kan få forsikret oss om at de er på korrekt.

Leddet slik at de kan brukes i alle stå-og ganghjelpemidlene hennes, slik at mesteparten av dagen blir i ortoser.

Hun har to sett, et til å bruke hjemme og et til skolen…

Time til røntgen i april har også kommet, skal bli kjekt å få tatt en ekstra sjekk av ankler og føtter.

Krysser fingrene for at bevegeligheten fortsetter slik at hun kan gjøre alt det gøye hun liker å gjøre! Som også er gull for utviklingen hennes og de stort sett gode dagene!

 

Hva er galt Lillegull?

Den siste uka har det blitt sene netter på Lillegull…

Hun er så trøtt tidlig på ettermiddag, og tiden mellom kl. 17.30 og 18.30 når man begynner med kveldsstell kan være en prøvelse. Hun koser seg når hodet treffer puta, og mange ganger sovner hun før jeg har rukket å synge nattesangen ferdig. Slik har det vært de siste årene.

Så går det fem minutter. Eller femten…

Lillegullet mitt våkner. Først med et smil. Kanskje litt latter. Turner rundt i senga og har som vi kaller det ofte “et party”.

Slik har det nesten alltid vært. Hun våkner gjerne minst en gang før hun sovner skikkelig for natten “på ordentlig”.

Så har det vært en gang i blandt, maks en gang i uka at hun ikke har funnet roen med en gang.

Da har hun blitt urolig. Grått. En sår gråt.

Den siste uka har det vært slik hver kveld. Startet i 20 tiden og frem til 22 tiden.

Stakkar Lillegull.

Så fort jeg går inn, så stopper hun å gråte. Stort sett. Koser med henne, setter henne litt opp i senga, tørker snørr og tårer.

Enkelte ganger så gråter hun selv om jeg trøster, men stort sett så stilner den.

Hun er jo supertrøtt…gjesper og vil så inderlig finne roen.

Hun har fått sin jevnlige dose melatonin ved kveldsstell, den er hun avhengig av. Vi har forsøkt å gi en dose til i lengre perioder rundt 22/24 uten at det har hjulpet.

Er det noe rap som ikke har kommet opp?

Er det noe i bleia? Nei…

Er det magen?

Du vet hun er mett, hun har fått ellers alt hun skal ha.

Hun har fått alt hun skal ha av sviske og movicol for å holde magebalansen i orden.

Hun er ikke kald, hun har på seg ull-nattsokkene hennes da hun alltid er kald på beina.

Hun har den mykeste pysjen på seg, uten vonde sømmer.

Hun har hodet bort fra ansiktet i en “løs strikk” så håret ikke irriterer ansiktet.

Du føler du har tenkt på alt, sjekket alt, kontrollert alt…

Likevel så roer hun seg ikke.

Er det epilepsien som tuller så igjen?

Uten at det utarter seg i store anfall?

Er det noe viktig vi ikke ser?

Noe vi ikke merker?

Hva er galt Lilllegull?

Da kommer følelsen igjen av maktesløsheten, det er ikke så ofte lenger for hun har jo så gode dager!

Det meste går på skinner, og det som ikke gjør det er bagateller som kan jobbes med!

Man blir litt bortskjemt, så små utfordringer føles fort litt store…

“Nesten kontinuerlig epileptisk aktivitet og økende under søvn” viste siste EEG for et par år siden. Det kunne likesågodt stått: Epileptisk aktivitet HELE TIDEN

Er det et stort fyrverkeri oppi der som ødelegger nå nettene for henne igjen? Er det virkelig det?

Og hvordan skal vi løse det? Det hjelper lite å ta henne opp også. Tro meg, vi har prøvd det meste. Har bært henne uten å bruke heisen i armene, alle meterne bort til sofaen…Satt med ned i ren fortvilelse og en skyldfølelse av dårlig samvittighet. For jeg trenger kvelden min. Jeg trenger roen. Og jenta mi trenger roen og søvnen! Har også satt meg i senga hos henne. Ingen av delene med suksess.

Hun er ingen jente som roer seg med fangekos. Hun er ingen jente jeg kan synge for så roer hun seg. Hun er ingen jente som er lett å roe. Lett å lese ja, men jeg får ikke lest virkelig hva som er feil bestandig. Og det kjennes sårt…

For det er kvelder som dette som får meg til å tenke. Tenk så enkelt om jeg visste hva som var galt?

Victoria sover ved siden av meg, hun har vært på skolen igjen idag etter febersyk mange dager. Hun kunne fortelle meg hele tiden hvor hun hadde vondt og hva hun følte.

Kjenner på ekstra takknemlighet for henne og søstrene som kan utrykke seg. Selv om det er langt ifra alt vi mødre kan hjelpe til med, så hjelper det hvertfall langt på vei om vi vet “hvem hva hvor”.

Kikker på sovende storesøster. Mens jeg reiser meg opp innimellom og går for å roe lillesøster. Etterpå kan det være rolig lenge, så tror jeg at hun har sovnet, inntil et nytt skrik kommer.

Skulle så ønske jeg visste Lillegull.

Skulle så ønske jeg visst hva jeg i slike stunder kunne gjøre!

Heldige vi er som har såpass mye avlastning, slik at man får litt pusterom. Men Emily får jo ikke pusterom. Ingen pause. Hun er i det hele tiden. Og det er jo henne det er verst for!

Ber til Gud om at neste kveld blir bedre. For din skyld Emily.  Og litt for mamma og pappa`s skyld…

Har du noen hemmelige triks for å få ditt barn til å sove?

 

 

 

Den herligste sanselampa!

Reklame | Mimmis AS

Vi er bare sååå fornøyd med MrMaria Miffy lampa som Emily fikk til jul av oss! Den er fra den herlige nettbutikken Mimmis.no

Den passer bare helt perfekt inn i sansekroken hennes, i en skjønn forening av bObles, boblerør, lystråder og sansestimulerende leker!

Fra før så hadde Emily den minste Miffy-lampa fra Mimmis.no (den lille foran henne du ser på bildet over) for den finnes nemlig i flere størrelser. Den er laget av myk silikon, så den har også vært super for Emily å ha i senga om hun har hatt vanskeligheter med å falle til ro. Den minste er oppladbar, mens den store har ledning.

MrMaria Miffy lampa kan justeres med tre styrker og den kan stilles slik at den sakte slår seg av/på.

Bilderesultat for fjernkontroll MrMaria Miffy

 

 

 

 

Det hele via den søteste fjernkontroll.

Og lampa er fin både med og uten lys!

Lampa er jo litt høyere enn Emily når hun sitter. Smelt!

Emily har flere leker og produkter fra Mimmis.no. Selv om dette er en nettbutikk som bugner av leker og interiør til vanlige babyer og barn, så har de også endel som våre uvanlige barn kan dra ekstra nytte av. 

Bilderesultat for speiltromme lillegull emily

Emily`s favorittleke i form av en speiltromme er fra  Mimmis.no (bildet over) og det er et under at den fortsatt eksisterer for den har gått i gulvet noen ganger for å si det sånn! Hun elsker den! Mor elsker også alt interiøret til baby-og barnerom som de har, det prikkete runde teppet på flere av bildene er også derfra. Akkurat nå har de et stort januarsalg med store kupp som virkelig er verd å sjekke ut!

Sjekk ut facebooksiden til Emily HER hvor du kan vinne en slik lampe. Vi trekker en heldig vinner når vi når 5000 følgere! Så lik, del og gjerne inviter hele vennelisten din!

Årets familiebilder!

En av de første dagene i januar var vi så heldige å få besøk av fotograf Roy-Stranna Foto-som forøvrig er  mannen til niesa vår. Kjekt med fotograf i familien! Noen av bildene er delt tidligere, men her følger litt flere – de aller beste av de mange som ble tatt. Emily hadde vært febersyk et par dager, så formen hennes var jo ikke helt på topp så hennes vanlige smil var litt langt unna…Men noen gyldne øyeblikk ble det likevel!

Vi måtte passe på da alle var samlet i julen hjemme, men Rebecca`s kjæreste ble desverre syk. Det var uansett en fantastisk førjul, jul, nyttår og noen herlige dager i januar hvor vi alle var sammen. Nå har det gått noen uker, og vi har kommet inn i det vante igjen med “bare småjentene” hjemme. Da er det ekstra kos å se tilbake på fine familiebilder!

 

 

Hva føler de?

 

De siste måneders abort-debatter har jeg holdt meg litt unna. Har ikke orket å få med meg alle detaljer, men har jo leste og hørt hovedingrediensene.

For dere som har fulgt oss lenge, så vet dere at Emily kom til verden tilsynelatende frisk.

Mitt fjerde svangerskap var tilnærmet perfekt likt som de foregående.

Med både tidlig og sen ultralyd og ekstra tett oppfølgning hos jordmor og gynekolog på en mamma-klinikk, i tillegg til fastlegen. Nærmet med 38 år…

Bilderesultat for lillegull emily nyfødtBilderesultat for lillegull emily nyfødtBilderesultat for lillegull emily nyfødt

Hun hadde det høyeste apgar-score etter fødselen, og den søteste jenta! Hun tok brystet og jeg ammet – akkurat som søstrene hadde gjort.

Vi var i en lykkerus de to døgnene på nyfødt, selv om det var et par små-episoder som lot meg undre…

Hun ble erklært frisk på hjemreisesjekken.

Det ble likevel kun få timer hjemme med alle besteforeldrene før vi hastet tilbake til sykehuset og nyfødt intensive…

To dager gammel og overlegen mistenkte allerede “mulig epilepsi”.

Tøffe uker ventet, mange utallig prøver og undersøkelser på to sykehus samt SSE.

Kramper som herjet i den lille kroppen, hun våknet av en krampe og sovnet av en krampe…

Bilderesultat for lillegull emily nyfødt

Hun fikk ikke normal utvikling som jevnaldrende, men hadde etter de første månedene en viss fremgang før det alt stagnerte igjen..Smilet kom tilbake som på bildet over, kunne hun vokse dette av seg?

Tilbakegangen kom i takt med at epilepsien forverret seg.

Emily var syv måneder, diagnosen MPEI ble et faktum og stormperioden med kramper herjet i den lille kroppen.

Bilderesultat for lillegull emily nyfødt

MPEI kunne ingen forutsi på forhånd. Ingen blodprøve. Ingen test. Ingen ultralyd.

Jeg som var lykkelig da den tidlige ultralyden ikke viste tegn til downs, ante ikke mye av alle de sjeldne diagnosene der ute…

Det går noen tanker når down syndrom for mange er det “eneste” de tenker kan gå “galt”

Har sagt mange ganger at vi er så takknemlige for alle jentene våre!

Vi hadde tross alt tre friske jenter fra før. Tenker at det hadde vært tyngre om Emily hadde vært førstemann…

Det er ingen selvfølge å få barn i det hele tatt.

Det er heller ingen selvfølge å få friske barn!

Så takknemlig for at jeg har vært så heldig å få fire jenter! Kjenner meg rik!

Da jeg traff mannen min hadde ikke han barn fra før. Jeg hadde jo store jentene mine. Så ønsket vi oss kjapt to tette sammen. Emily var vårt siste planlagte barn. Storfamilien var komplett!

Dermed slapp vi også å ta stilling til hva man ville gjort i et evt. senere svangerskap.

For tre år siden var vi på Forskningsenteret og fikk vite den genmutasjonen Emily har som trolig er årsaken til at hun fikk den sjeldne og alvorlige diagnosen MPEI. Hun er bærer av SCN2A. Den er nyoppstått, dvs. den ble ikke funnet hos oss foreldre og dermed ikke arvet. Emily`s søstre har dermed heller ikke noen større sjanse enn noen annen til å evt. få barn i fremtiden med denne diagnosen. Det kjennes selvsagt godt.

Jeg dømmer ingen. Alle må ha sin egen mening og bestemme selv over sitt liv. Det er det faktisk ingen andre som har noe med. Men det burde være mye mer informasjon og støtte til vordende foreldre som blir stilt ovenfor et valg. Og ikke minst i tiden etterpå. Uansett hva man velger. Det gjelder jo for alle som av ulike grunner velger abort, uavhengig av om barnet er friskt eller ikke. Her er det  noen hull i det ellers så flotte norske helsevesenet.

Jeg kjenner foreldre som har blitt presset til abort helt frem til termin. Det bør også være respekt for de som ønsker å bære frem et sykt barn, de som vil la naturen gå sin gang så sant barnet ikke er i smerter eller fare.

Det jeg savner er et mer nyansert bilde av det hele. For det er faktisk ikke så sort-hvitt at man alltid kan vite på forhånd.

Nå skal det sies at det finnes flere muligheter enn det gjorde for bare noen få år siden. Om vi var yngre og ønsket oss flere barn, kunne vi ta fostervannsprøve i svangerskapet. Likevel, da ville det se etter det spesielle genet. MPEI barna er alle ulike og de har også forskjellige genmutasjoner. Man kan jo ikke teste for alt heller…Det er utrolige mange sjeldne diagnoser, og det kan oppstå komplikasjoner under fødselen.

Den helgen det var demonstrasjoner over hele landet. Det var med blandede følelser jeg fikk med meg nyhetene og bildene fra landet over etter å ha lagt Emily til sengs.

Bilderesultat for lillegull emily nyfødt

Hun får ikke noe av dette med seg. Men hva med alle de der ute som gjør det?

Hva føler de?

Hva føler de som er annerledes, de som faktisk kan forstå mer enn hva du og jeg ofte tror, hva føler de når de ser at mange hadde ønsket de vekk?

At det ikke er plass til de i samfunnet? Annerledesheten.

Hva føler de når de hører foreldre som sier at de ikke makter et sykt barn til.

Hva føler de når de hører at de er en byrde. En jobb. En krevende hverdag…

Jeg sier ikke at jeg ikke kan forstå det. Tro meg, det kan jeg forstå…Og jeg understreker igjen at jeg er glad for at jeg ikke er i den situasjonen som blir satt ovenfor et valg. Jeg bare lufter disse barn, unge og voksnes tanker og følelser som blir diskutert i beste sendetid på TV.

Som ei herlig jente med down syndrom nylig sa: “Jeg er ikke syk. Er man syk så er man på sykehus da. Jeg er ikke på sykehus og da er jeg ikke syk!”

Sånn føler jeg litt med Emily også…Det knyter seg i magen de gangene jeg må skrive at hun er syk. I stabelen av papirer og søknader, hvor hennes diagnose må kommer klart frem for at hun skal få innvilget det hun har behov for.

For i hverdagen så tenker jeg liksom ikke så mye på at hun er syk.

Hun har jo så gode dager! Og hun gjorde statestikk til skamme da hun fikk feire sin første fødselsdag!

Og jammen skal hun snart feire sin niende!

Hun vet ikke om en annen verden. Og hun har det godt i sin verden!

Jeg er glad for at jeg ikke viste…Er glad for at jeg fikk møte Emily slik hun var, er og blir…

Hun har lært meg så mye om verden. Om andre mennesker. Om selve livet.

Ventesorgen og døden. Den er der. Det har hun også lært meg mye om.

Men dette er det livet vi har fått.

Det skal vi takle på best mulig måte, selv om det til tider er krevende og tøft.

Takket være for at vi bor i Norge, med et fantastisk helsevesen og NAV hjelpemiddelsentral i spissen, så kan barn som Emily og familer som oss faktisk ha veldig godt familieliv!

Vi hadde ikke klart oss uten avlastning, spesial-tilpasset skole og sfo, fysioterapeuter, ergoterapeut, leger, nevrologer, ortopeder, øyeleger for å nevne noe…Og ikke minst et stort nettverk av familie og venner!

Ingen av oss har noen garanti – ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe…

Og takk og lov for det!

Bilderesultat for lillegull emily nyfødt

Storesøster har fått xplora smartklokke!

Reklame | Xplora Mobile AS

Vi har vært så heldige å få teste ut XPLORA  smartklokke som er kåret til best i test!

Lykken var stor da Victoria og jeg hentet den på posten sist fredag ettermiddag. Og allerede lørdag var klokka med på en skøytetur!

Denne fantastiske smartklokka anbefales til barn som et alternativ til mobiltelefonen. Du kan ringe med den, sende meldinger med den ved å bare snakke og i tillegg har den gps slik at vi kan se hvor hun er. Spesielt små barn har jo egentlig ikke behov for mobiltelefon…   

Da mine største jenter var små, fikk de sin første mobiltelefon da de fylte 10 år. Denne trenden har endret seg drastisk de siste årene. Med 10 års mellomrom mellom neste eldste og Victoria, så fikk Victoria mobiltelefon mye tidligere. Ikke en ny riktignok. Og det var ikke for at hun maste og vi som foreldre ga etter for presset. Det var ikke fordi hun skulle på sosiale medier eller ringe og sende meldinger til venner. Det var fordi hun begynte å gå hjem fra skolen alene, var mindre på SFO og var mer og mer alene hjemme før vi kom hjem fra jobb. Det var for at vi skulle få tak i henne.

“Fast telefon” hjemme har vi ikke hatt på flere år. Slik at den første mobiltelefonen hennes ble liggende et fast sted på kjøkkenet, slik at hun kunne gi oss beskjed når trygt hjemme. Etterhvert ble telefonen med på skolen, da behovet for tettere kontakt etter skoletid var viktig og nødvendig for at vi skulle føle oss trygge på at hun hadde det bra samt vite hvor hun var til enhver tid. Men problemene startet…

Telefonen må være lydløs på skolen, så var det ikke så lett for henne å huske å skru på lyden da hun gikk hjem.

Eller ta den ut av sekken…

Så var det å huske å lade telefonen…Og ble telefonen med på skolen tro?  Hvor var den sist…?

Så kunne hun få  meldinger fra ukjente. Telefoner fra ukjente. Sånn er det jo så fort man har et vanlig mobil-abbonnement, hvem som helst kan egentlig få tak i deg om man ikke har fått sperret enkelte nummer. Da var det viktig å tidlig informere om at man ikke tar telefonen om det ringer noen som ikke er på kontaktlisten, godkjent av oss. Sunt nettvett rett og slett gjelder også på mobiler!

Hadde jeg visst om XPLORA da Victoria var yngre, så mye lettere alt sammen hadde vært! Hun hadde fått mobil mye senere. Ja vi foreldre i 2019 har nok endel mere kontroll enn det min generasjons foreldre hadde, men så er det også en helt annen verden vi lever i. Når vi i tillegg har en litt krevende hverdag siden Lillesøster er annerledes, så trenger vi en så enkelt og oversiktlig hverdag som mulig. Så en slik klokke er ekstra verdt til familier som oss!

Jeg ønsker å vite hvor barna mine er til enhver tid. Det gir meg en trygghet. Ingen mobil som må lades, ingen mobil som må legges trygt i sekken eller i lommen, ingen mobil som må skrus på lydløs/skrues på igjen og ikke minst:  Ingen mobil å miste…Denne klokka sitter jo trygt på hånda!

Selv om Victoria har fylt 10 år og kan lett betjene en mobiltfelefon så er det noe helt annet med en smartklokke! Det er det første hun tar på seg hver morgen, og det siste hun tar av seg hver kveld. Den sitter så fint der på håndleddet hennes. Rosa og fin med det søteste bakgrunnsbildet!

Vi har stilt den inn på automatisk lydløs i skoletiden, og den skrues av og blir lagt til lading hver kveld.

Vi kan via appen på våre foreldres telefoner se hvor hun er, sende meldinger til henne og ringe henne. For henne er det kun fysisk mulig å ta imot telefoner og meldinger fra de vi har lagt inn, oss foreldre og storesøster. Vi kommer da opp med bilde.

Victoria synes det er så greit at hun bare kan snakke inn en melding, og ved bare et trykk så er den sendt til oss. Hun elsker å ta bilder, så det er også en viktig funksjon den har. Hun synes det er kult at den er har skritteller for det er spennende å se hvor mange tusen skritt hun til nå har gått!

De siste ettermiddagene har hun nesten vært daglig i akebakken,  det er så enkelt for henne å bare se på klokka, taste et trykk på touch skjermen for enten å ringe oss, eller å snakke inn en talemelding når hun vil bli hentet. Klokka tåler både vann og snø – så den kan være med på alle aktiviteter inne som ute. Så mye enklere, sikrere og ikke minst mer praktisk enn å måtte dra opp en kald mobil enten fra sekken eller lomma si. Den siste uka har mobiltelefonen hennes bare ligget hjemme!

Her følger listen over alt hva  XPLORA har å tilby:

  • Dekning – 2G, GSM900/1800 på Telenors nett

  • Kamera – lagring for bilder som kan deles på sikkert vis

  • Vanntett – ned til 1 meter i opptil 30 minutter

  • IP67-sertifisert

  • Kan motta telefonsamtaler fra inntil 12 forhåndsgodkjente kontakter

  • Kan ringe opp inntil 12 forhåndsgodkjente kontakter

  • Kan motta tekstmeldinger fra godkjente kontakter

  • Kan sende og motta talemelding

  • GPS

  • Trygge soner: får varsling når klokken beveger seg inn i eller forlater en forhåndsdefinert sone

  • Touchscreen med farge

  • Oversiktlig app – App: ‘XPLORA 3S’

  • Batteritid ca 60 timer standby

  • CE-godkjent

  • Skritteller

  • “sos” knapp om hun skal trenge umiddelbar hjelp og kontakt med oss

Ta en titt HER om du ønsker å sjekke ut ytterligere, klokka finnes i blå eller rosa og man velger hvilket abbonnement man ønsker. Et forhåndsinnstallert simkort følger med. Enklere blir det ikke! Akkurat nå feirer de 2 år og kan tilby to måneder fri bruk.

Når synes DU at barn skal få sin første mobil og ville du heller ha gått for en XPLORA smartklokke?

En stor takk til XPLORA for samarbeidet vårt! Storesøster og vi er superfornøyde!

Vinn spesial-badetøy fra BareBade!

Klikk deg inn på facebooksiden til Emily HER for å delta i helgens giveaway! Trekning allerede søndag 27. januar kveld.

Vi er superfornøyde med alle badedraktene vi har derfra! Endelig fant vi en nettbutikk som gir bademuligheter for de som bruker bleie, uansett alder! Badetøyet kan også – for de som har grunnlag for det – søkes på via hjelpemiddelsentralen. Se tidligere innleggg HER